Minneord til verdens beste venn! Bjørn Tefre.
Savnet etter Bjørn er nesten uvirkelig! Å sette ord på hva vi føler i denne tiden, er nesten umulig, men Bjørns gjennomgangsmelodi i så godt som alt han han tok seg til med, var at, "den der tar vi på et par timer".
Mange og gode diskusjoner i bilen, på vei til små og store "oppdrag" og Bjørn med sin lune og gode humor fleipet med akkurat dette, "Gjort på et par timer".
Det var ikke noe som var vanskelig for Bjørn, bare "litt mer utfordrende", og nei, den der må vi nok tenke litt mer på, eller han plutselig stod plystrende utenfor, og sa, jeg hadde en artig drøm i natt, eller, jeg drømte om akkurat det vi skal gjøre, og nå skal dere høre hva vi gjør,--- og så var vi i gang!
Slik kunne vi holdt på i det uendelige om Bjørns positive måter å takle, både seg selv, og sikkert ikke minst oss andre på, (gjerne slik at vi egentlig ikke hadde tenkt å være med på akkurat det, der og da) og da var oppgavene med og rundt ham, alltid koselige å ta del i, derfor vil savnet etter Bjørn, bli så tungt å bære, men alle de gode minnene vil alltid bringe frem smilet etter Bjørn Tefre!
Vil i fred verdens beste venn, din plystring har stilnet for godt!
Hilsen Frank og Anne Margrete.
Minneord fra Jostein Gaarder
Når jeg dør, ryker en sølvstreng
med glatte perler
som triller og renner hjem
til muslingmødrene på havets bunn.
Hvem vil dykke etter mine perler når jeg er borte
Hvem vil vite at de var mine
Hvem kan gjette at hele verden,
en gang,
har hengt rundt min hals
Jostein Gaarder
Vis mer
Vis mindre