Vår kjære mor som vi var så glad i og stolt av, sovnet stille inn med et smil om munnen og en tåre i øyekroken, søndag 1. oktober kl 4:50 om morgenen, med Kari, Jannicke, Julie og meg sittende rundt seg.
Det er vondt og rart for oss å miste henne, men samtidig er det en trøst å vite at hun ikke har smerter mer. Hun såg så fredfull ut når det hele var over, og det er godt å tenke på.
Vi vil takke pleierne og spesielt primærsykepleier Egle og primærkontakt Monika for den omtanke og omsorg dere viste mor og oss pårørende i den tiden mor bodde på Ask Omsorgssenter.
Mor oppdro oss jentene, Vigdis, Kari og meg med mye kjærlighet. Men, hun kunne være ganske streng også når det var nødvendig, og da nyttet det ikke å mukke. Ærlighet, hjelpsomhet og samhold i familien satte mor veldig høyt. Prøvde vi oss på en løgn, så gjennomskuet hun oss med en gang. Vi ble oppdratt til å være hjelpsomme og ta vare på hverandre i tykt og tynt. Hun ville at vi jentene skulle være greie med hverandre og støtte hverandre. Dette ser vi søsken at vi har hatt god nytte av opp gjennom årene, og gjort at vi har beholdt vennskapet oss imellom selv om vi ikke alltid har vært enige. Mor var en god lytter og hadde alltid tid til å høre på oss når vi trengte det. Hun laget de herligste måltider og det var alltid nok til en ekstra ved middagsbordet hvis vi hadde med venner hjem til middag, og det hadde vi ofte. Hun lot oss også få gjøre egne erfaringer på kjøkkenet, som f.eks. at det ikke var så lurt å bruke vispen i den kvite sausen etter at fiskebollene var tatt oppi. Hun var flink til og sy og strikke, så vi jentene var alltid «UPP to date» i klesveien.
Hun var en sprudlende person med en herlig latter og et smil som fikk øynene hennes til å lyse opp. Mor hadde ikke bare glede av en god historie, men hadde også stor glede av å gi. Noe som ikke bare kom oss til gode, men også resten av familien og ikke minst utallige organisasjoner. Hun hadde gitt sin siste krone hvis hun mente at andre trengte den mer enn henne.
Mor sang bestandig når hun holdt på med noe. Hun kunne utrolig mange sanger som hun villig lærte oss jentene da vi var små.
Når vi ble voksne og skaffet henne svigersønner og barnebarn, så trykket hun alle til sitt bryst. Da lillesøster Kari var liten så sa hun bestandig til vår store fornøyelse « eg skal gifte meg med mor når eg blir stor», de to var hjertevennlig. Men jeg vet nok at mor var veldig fornøyd med at Kari skaffet henne en slik grei og hjelpsom svigersønn som hun fikk et godt forhold til gjennom mer en 42 år.
Vi har så utrolig mye å takke henne for å være takknemlig for. Hun har i aller høyeste grad vært en tilstedeværende mor for oss. Det er vi også glade for at vi fikk fortalt henne selv i tiden før hun gikk bort.
Så lukker vi deg for alltid inn i våre hjerter, kjære mor, sammen med de godeste minner om deg.
Vis mer
Vis mindre