Til min kjære og høytelsket sønn!
Jeg har lyst å starte med å sitere noen ord av poeten Khalil Gibran om glede og sorg:
Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og da vil du oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede.
Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som før har gitt deg lykke.
Noen av dere sier ”gleden er større enn sorg”, og andre sier, ”nei, sorgen er størst”.
Men jeg sier at de er uadskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter alene med deg ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.
Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede.
Bare når du er tom, er du i ro og balanse.
Når skattemesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve seg eller senke seg.
===================================================================
Nå når Eirik har gått fra oss, sitter jeg igjen med så mange følelser som er vanskelig å artikulere, at et dikt vil hjelpe meg får å sette ord på hva jeg føler for min bortgåtte sønn.
I only have a picture now,
A frozen piece of time,
To remind me of how it was,
When you were here, and mine.
I see your smiling eyes,
Each morning when I wake,
I talk to you, and place a kiss,
Upon your lovely face.
How much I miss you being here,
I really cannot say,
The ache is deep inside my heart,
And never goes away.
I hear it mentioned often,
That time will heal the pain,
But if I'm being honest,
I hope it will remain.
I need to feel you constantly,
To get me through the day,
I loved you so very much,
Why did you go away
If only the angles had asked me,
If I would take your place,
I would have done so willingly,
Leaving you this world to grace.
You should have had so many years,
To watch your life unfold,
And in the mist of this,
Watch me, your Dad grow old!
I hope you're watching from above,
At the daily tasks I do,
And let there be no doubt at all,
I really do love you.
Hvil i fred, og på gjensyn hijo mio.
Vis mer
Vis mindre