Ett minne om pappa!
Ett minne er det er alt nå, kun ett minne
Så vanlig å si... så uvirkelig... det er så mange...
Jeg husker da vi var små og bodde på skogvik,da julenissen skulle komme på besøk, jeg hang opp en strømpebukse for å sikre meg skikkelig masse godt. Da nissen kom om natten var jeg livredd og gjemte meg under dyna, uten å puste helt til han gikk ut igjen, sikkert 5 minutter,han skulle jo legge godsaker i tone sin sokk og som låg i underkøya. I ettertid har jeg skjønt at dette måtte være pappa som kom inn mitt på natta og skremte livskiten av meg!
Jeg husker når han var på reise, og ihvertfall når han kom hjem, med de største konfektene ever, store blikk bokser som nesten var umulig å løfte, tror vi ihvertfall var to om å få de ut av skapet når vi skulle få smake.
Jeg husker jeg fikk ett nakkaknip når jeg stod på hender oppover pipa inni stuen, jeg husker ikke hvorfor, men det er eneste gangen jeg kan huske at pappa har tatt tak i meg.
Jeg husker lekene vi fikk da han kom fra reise, Donald duck hoppeball, leketunnel og platespiller.
Jeg husker når han kom hjem med rulleskøyter til oss, sikkert de første på Askøy, pappa innredet kjelleren slik at vi fikk rulle på skøytene så mye vi ville.
Jeg husker vi var på telttur i Stryn og møtte slektningene våre, han fortalte historier om sin far, og vi koste oss med å få hoppe i høyet og hilse på fjoringene som slekta vår hadde.
Jeg husker vi var på biltur til Danmark, vi skulle til Legoland, da vi kom dit på natten var det ikke å oppdrive hotell eller annet, så vi jentene sov i bilen mens pappa og mimmi sov ute på standen. Da vi våknet om morgenen fikk vi oss litt av ett sjokk, der spradet det rundt med nakene folk og det hadde ihvertfall ikke vi sett før. Pappa hev seg i bilen og vi spant avgårde, etter det ble det graving av gull og ponniridning på legoland.
Jeg husker vi fikk slalomski av pappa, og husker da bare jeg og han var i Åre og stod på ski, svenskene ropte på oss, jævla nordbaggar kom dokker av løypa!
Jeg vet også at vi har kranglet og hvert uenige i senere tid, for vi er sta som få i denne familien.
Men mest av alt nå er det de gode minnene som dukker opp og savnet det vil bli stort, du forlot oss så alt for fort ❤️
Vis mer
Vis mindre