Minneord om Selma!
Det var med tristhet jeg fikk høre at,
at kjære Selma har oss nå forlatt.
Hun hadde indre ro, og var lett til sinns,
det er også blant de tingene jeg minns.
Når ungene var små, og Kåre var på båt,
hun måtte stå alene, var ingen tid til gråt.
Hun gjorde tinga sjøl, var ganske så selvstendig,
og etter hvert så ble hun meget hendig.
Og dette har jo alle jentene fått arve,
er flink med både hus og hjem og farve.
Og Selma hun var også alltid flink å lytte,
en egenskap som også kom til nytte.
Når jentene ble store, og fikk sitt eget liv,
de spurte hennes råd, om både fryd og kiv.
og det gjaldt oss alle, hørte hva vi hadd’ å si,
og hun var og rettferdig, tok ingen sitt parti.
Selma likte godt å stelle fint i hagen,
og sommerstid da var hun ute hele dagen.
Og som med andre ting hun gjorde, var hun veldig nøye,
når hagen stod i full blomst, var den en fryd for øye’.
Når vi kom til middag, var det godsaker på bord,
med grønnsak og potet, som var grodd i egen jord.
Og selv om det var lenge siden at vi bodde tett,
å komme på besøk til henne, det var veldig lett.
Anja tok meg med, og ut til Åsane vi fòr,
der vanket det en klem, og mange fine ord.
Jeg er glad, at jeg fikk lære deg å kjenne,
Jeg takker deg for alt, og et lys for deg vil tenne.
Kendy.
Vis mer
Vis mindre