1983 var mitt første møte med Truls. Det skulle både forandre livet mitt og tilføre det en ny dimensjon.
Truls visste hva han ville, og var tydelig når det ble for mye av noe, for eksempel innførte han 2 dagers-veke etter eget ønske, var opptatt av at det ikke bare skulle fungere på jobben, men ellers i livet også.
Utviklingen mot å bli selvstendig var lang og kronglete, men heldigvis var det ikke noe i veien med pågangsmotet. Diverse trehjulssykler på løo på Sæle forteller litt om det. Som ungdom tok Truls steget fra tre til to hjul, deretter slet han ut flere mopeder for å kunne delta på ulike aktiviteter i nærområdet.
Truls drømte også om å kjøre bil, så langt kom han ikke – men han kompenserte for det med å sitte i godstolen hjemme og kjøre lastebil, Truls var veldig flink til å leve seg inn i ting, så skjermen på veggen i stua gjorde nytten.
Utfra forutsetningene Truls hadde fikk han svært mye til. At det var Truls som skulle bli fotballspilleren i familien hadde eg ikkje drømt om, men også det bestemte han seg og for å mestre, og vi hadde noen fine stunder utenfor garasjen og slo pasninger. Men her som med det meste annet Truls bestemte seg for, han gjorde det på egenhånd. Det være seg så vel friidrett og «Vi Vil lekene», Boccia, svømming, håndball. På tross av sine motoriske svakheter og ustøe bein, var Truls også med på tur. Til og med på ski var han en gang eller to i året. Mottoet hans var: En vet jo ikke før en har prøvd!
Truls hadde sans for og interesserte seg for det som rørte seg i samfunnet, både kommune og veivesen ble omtalt i klare ordelag tid om anna.
Humor var viktig, og her var Vinskvetten og Ausekarane kjære aktører. Truls hadde sans både for bruken av strilamål og tekster med humoristiske miljøskildringer fra de små bygdene rundt Bergen. Vitser og anekdoter var aldri langt unna.
Når Truls syntes mine vitser ble litt teite eller eg kom med en sleivete kommentar, fekk eg beskjed at det var som forventa av ein slostril.
Vaktmesteren Truls var til å stole på:
19. September 2018, sms fra Truls:
«Korleis går da i Frankerike da Her er da meldt sterk storm til kvelden, så eg har tatt runden og sett, men ingen løse gjenstander. Merker vinden godt i kastene ja. Er meldt orkan i kastene, men håper da ikkje blir så heftig. Kos dåke så passer vaktmester Truls på huset.»
Ellers mange småting i hverdagen der Truls var god støtte: hjelp til pc og tv-problemer, tordenvær – gjør strømløst, bare minne deg på å gå ned med bosset - etc….. Har dere husket på
Siste tiden fra oktober til januar ble både spesiell og uvirkelig, men eg føler meg privilegert som fikk være så mye sammen med Truls under sykdomsperioden. Arbeidsplassen min ga meg muligheten til å være hos han ofte når han var innlagt og til å stille opp når han trengte det. Det er eg takknemlig for.
Det ble mange gode stunder med Truls i denne tiden, underveis i bilen, på diverse venteværelser, sjukeheim og ikke minst på post 1 på kreftavdelingen.
Truls lærte meg mye om sykehusdrift på godt og vondt, og hans herlige evne til direkte tale når ting ikke gjekk som planlagt levnet ingen tvil om budskapet, respekten for autoriteter var så herlig fraværende.
Typisk sms fra Truls: Tøft dette her, men selv om eg griner og er forbanna så skal eg greie det!
Selv om Truls er borte gir de gode minnene litt mening når sorgen føles som tyngst.
Nils
TALE I TRULS SIN BEGRAVELSE 18. JANUAR 2019
FOR MEG VAR TRULS I STARTEN EN HELT VANLIG BROR. EN
HELT VANLIG LEKEKAMERAT. EN HELT VANLIG KONKURRENT
OM VÅRE FORELDRES OPPMERKSOMHET.
JEG HUSKER BARE SMÅ GLIMT FRA DA VI VAR SMÅ, MEN JEG
VET VI LEKTE MYE SAMMEN. ET STERKT MINNE HAR JEG FRA DA
VI LEKTE APEKATT OG DYREPASSER I PAPPA SIN HAGE. JEG OG
EN VENNINNE BLE JAGET RUNDT I ALLE TRÆRNE I HAGEN, OG
DET VAR MED SKREKKBLANDET FRYD VI SÅ VIDT KLARTE Å
KOMME OSS UNNA DYREPASSEREN MED SINE LANGE BEN (TRULS)
MEN ETTER HVERT SKJØNTE JEG AT DET VAR NOE
ANNERLEDES MED HAM. HAN UTVIKLET SEG SAKTERE ENN OSS,
OG BLE FORT UTRYGG. SÆRLIG VAR DETTE TYDELIG NÅR VI
DRO FREM OG TILBAKE TIL OSLO FOR Å BESØKE PAPPA. HAN
LIKTE DÅRLIG Å FÅ DOTTER I ØRENE UNDER FLYTURENE, OG HAN MÅTTE HOLDE
SEG FOR ØRENE FOR Å DEMPE UBEHAGET. HAN BRYDDE SEG
LITE OM AT DET BLE TRANGT FOR DEN SOM SATT VED SIDEN
AV.(MEG).
AV OG TIL KUNNE HAN BLI EKSTRA LEI SEG PÅ FLYET, OG DA
HENDTE DET AT HAN FIKK BLI MED INN I COCK-PITEN
SAMMEN MED PILOTENE. DET FØLTES VELDIG URETTFERDIG
HUSKER JEG,DET SÅ SÅ SPENNENDE UT.
EN ANNEN TING SOM SKAPTE LITT MISUNNELSE, VAR DEN
STORE FLOTTE TREHJULSSYKKELEN HAN HADDE. DEN VAR HAN
VELDIG GLAD I, OG IKKE SÅ IVRIG ETTER Å DELE MED ANDRE.
SÅ DA MÅTTE VI LÅNE DEN UTEN AT HAN VISSTE DET. MEN HAN
VAR PÅ VAKT, OG FANT DET OFTE UT, OG DA FIKK VI HØRE DET!
FOR HAN LA INGENTING I MELLOM. ALLE KOMMENTARER KOM
DIREKTE OG UFILTRERT, PÅ GODT OG VONDT. HAN KUNNE BLI
SKIKKELG SINT, MEN DET VARTE SJELDEN LENGE. OG HAN
GJORDE ALDRI EN FLUE FORTRED, DET KOM BARE MANGE
GLOSER.
TRULS HADDE ET NÆR SAGT UMETTELIG SUKKERBEHOV, OG
MED RELATIVT LITE TILGANG PÅ GODTERI, MÅTTE HAN VÆRE
KREATIV. HAN VISSTE AT JEG OFTE HADDE NOE PÅ LAGER, FOR
JEG LIKTE Å SPARE PÅ SNOPET MITT, SÆRLIG HVIS DET VAR
NOE VI IKKE FIKK TAK I SÅ OFTE, SOM M&MS. GODTERI. DET VAR
ALVORLIGE SAKER PÅ DEN TIDEN, OG DET BLE TYDELIG AT DET
VAR FLERE I FAMILIEN SOM HADDE TEMPERAMENT DA JEG
PLUTSELIG EN DAG FANT EN TOM M&MS POSE PÅ
SKJULESTEDET MITT... DET BLE RABALDER! HAN NEKTET
SELVSAGT ALL SKYLD, MEN OM INGEN AV DERE ANDRE (JENS OG HANS) HAR
NOE PÅ HJERTET, FØLER JEG MEG GANSKE SIKKER PÅ AT DET
VAR TRULS SOM VAR TYVEN.
UANSETT... SELV OM VI AV OG TIL KUNNE SYNES AT DET VAR
IRRITERENDE OG PINLIG AT HAN GIKK OG NIKKET MED HODET
OG OPPFØRTE SEG «RART» NÅR VI I TENÅRENE HADDE BESØK
AV VENNER, LÆRTE VI OGSÅ GRADVIS MER OG MER OM
TOLERANSE. VI SKJØNTE AT HAN HADDE DET VANSKELIG I
PERIODER, OG HAN TRENGTE VÅR STØTTE. MEN I TILLEGG FIKK
VI OPPLEVE GLEDEN HANS NÅR HAN MESTRET NOE HAN
STREVDE MED, OG PÅSTÅVILJEN SOM INGEN AV OSS ANDRE
KUNNE MÅLE OSS MED.
DET BLE ARRANGERT ET FRIIDRETTSTREFF PÅ RAVNANGER ET
ÅR, OG VI FIKK ANLEDNING TIL Å SE TRULS I
KONKURRANSE MED ANDRE FUNKSJONSHEMMEDE FRA STORE
DELER AV LANDET. DET BLE EN ØYEÅPNER FOR MEG! SÅ MYE
IDRETTSGLEDE, OG PUR REN LYKKE, SAMLET PÅ EN LITEN
FRIIDRETTSBSANE, HADDE JEG ALDRI SETT FØR. VI HEIET PÅ
TRULS DA HAN SPRANG 60 M MED LANGE KLYV. JEG HUSKER
IKKE OM HAN VANT, MEN DET SPILTE HELLER INGEN ROLLE.
ALLE DER OPPFØRTE SEG SOM VINNERE! TIL OG MED DE SOM
SPRANG FEIL VEI. DET GJORDE MEG STOLT HELT INN I MARGEN
Å SE AT TRULS VAR DEL AV ET SÅ FINT FELLESSKAP.
STOLT KAN MAN OGSÅ SI AT HAN VAR, DA HAN ENDELIG, FOR
CA 9 ÅR SIDEN, BLE ONKEL FOR FØRSTE GANG.
FØRST VAR HAN LITT USIKKER PÅ DETTE BABY-VESENET, VAR
REDD FOR Å GJØRE NOE GALT, KANSKJE MISTE DET I BAKKEN
MEN HAN FIKK RASKT SELVTILLIT PÅ AT DETTE VAR NOE HAN
DUGDE TIL.
HAN KUNNE GÅ FRAM OG TILBAKE I STUEN PÅ ØVRE KLEPPE,
MENS DEN LILLE, SOM VAR I FERD MED Å LÆRE Å GÅ, HADDE ET
GODT TAK I DE LANGE PEKEFINGRENE TIL TRULS. DET MÅ HA
VÆRT TUNGT FOR RYGGEN HANS, MEN HAN KOSTE SEG OG
KLAGDE IKKE. HAN SYNTES DET VAR EKSTRA STAS Å FÅ FØLGE
SMÅBARNSTIDEN TIL KAJA SÅ TETT, SIDEN VI DA HADDE
FLYTTET TIL ASKØY ETTER MANGE ÅR I LOFOTEN. UNGENE
OPPLEVDE NOK MINDRE HERJING MED TRULS ENN DE ANDRE
ONKLENE, MEN ROLIG LEK PÅ GULVET MED BRIOTOG, BILER
ELLER BAMSER VAR MINST LIKE VERDIFULLT FOR DEM!
HAN GAV SÅ MYE KJÆRLIGHET, OG HAN FIKK LIKE MYE TILBAKE.
HAN KOMMER TIL Å BLI DYPT SAVNET!
EVERGLOW – COLDPLAY (SINGLE VERSION)
Well, they say people come
The say people go
This particular diamond was extra special
And though you might be gone, and the world may not know
Still I see you, celestial
And I should but I can't let you go
But when I'm cold, I'm cold
Yeah, when I'm cold
Cold
There’s a light that you give me when I’m in shadow
There’s a feeling within me, an everglow
Like brothers in blood, or sisters who ride
Yeah we swore on that night we’d be friends 'til we die
But the changing of winds, and the way waters flow
Life is short as the falling of snow
And I’m gonna miss you, I know
But when I’m cold, cold
In water rolled, salt
And I know that you’re with me and the way you will show
And you’re with me wherever I go
And you give me this feeling, this everglow
What I wouldn't give for just a moment to hold
Because, I live for this feeling, this everglow
So if you love someone, you should let them know
Oh, the light that you give me will everglow
Kjære Truls!
Da er det allerede gått én måned siden vi tok farvel med deg, men vi er fremdeles i sjokktilstand.
Det er så ufattelig trist at du ikke lenger kan spre ditt gode humør og lune kommentarer til familie og venner.
Du etterlater veldig mange gode minner for svært mange, ja, din kontaktflate var mye større enn jeg ante. Og minnene lever i mange, mange år selv om du er borte.
Kreften er en ubarmhjertig og nådeløs sykdom, men du taklet diagnosen med optimisme!
Og du gjorde virkelig alt du kunne, fulgte legenes råd og behandling uten å mukke.
Du fikk fem tøffe cellegiftbehandlinger, jeg hørte ingen klage, for dette skulle du klare!
Men immunsystemet ble slått ut og infeksjonene sto i kø, og kroppen kunne ikke tåle mer.
Det er så feil at barn dør før foreldre.
Du fikk et kortere liv, men du levde for fullt.
Du sto for det du mente, og var urokkelig motstander av alle rusmidler.
Jeg tror du var lykkelig på de fleste måter. Og du gledet mange.
Vi fikk en veldig spesiell og fin uke sammen i slutten av november, bare du og jeg og noen sykepleiere av og til, mens mamma fikk en liten ferie.
Du kviknet til etter lungebetennelse, og vi kunne gå på senteret og ta en burger, det var lykke! Og treffe kjente, stor glede!
Og ikke minst: komme hjem igjen, det var toppen av lykke !
Du hadde fortjent et mye lengre liv.
Takk for at jeg fikk kjenne deg og være glad i deg.
Du er dypt savnet, Truls.
See you in my dreams.
Minnetale under begravelsesseremonien i Tveit Kirke.
Mamma, Kari
Først, takk til hver og en av dere som har tatt tid til å vise Truls og oss nærmeste støtte og respekt ved å følge Truls til graven. Det er rørende og overveldende å se så mange!
Det er vanskelig som mor å holde minnetale for sin egen unge, men samtidig vil jeg gjøre. Det er det siste jeg får gjort for Truls.
Men hvis stemmen svikter så vit at Truls hadde et rikt liv, et selvstendig liv. Han var så glad i livet sitt og det er så brutalt at han mistet det i så ung alder.
Vi er mange som har mistet Truls. Foruten meg selv er det pappa Knut som bor i Oslo med Eva-Lill og som Truls har besøkt opp gjennom livet. Det er Nils, trygg og god stefar fra Truls var 4 år gammel. Det er storebror Jens som gledet seg så til å få et søsken å utforske verden med, søster Anne-Linn som bare er 1 år yngre og har fulgt med Truls i barnehage og i skolegården, Hans som er 7 år yngre og ble hans lekekamerat i heimen. Så, fine svoger Odd-Egil og endelig Ask og Kaja som gjorde Truls til verdens stolteste onkel.
Truls var forlovet med Siril i mange år. Han elsket henne høyt, betatt av hvor nydelig hun er. De var forståelsesfulle med hverandre og gav hverandre rom når det var riktig.
Truls hadde mange søskenbarn som han visste brydde seg om han og var stolt av han. Og onkler og tanter som fulgte med og heiet på han uansett hva det var.
Lars Erik, støttekontakt over mange år har også mistet sin venn. Truls ble med han på DJ-oppdrag og kom med det inn i musikkmiljøet på Askøy. Han var selv DJ på flere arrangementer.
Mange i Askøysamfunnet har mistet Truls; Stjernelaget, Helsesporten, og ikke minst Norsk Folkehjelp. Arbeidskollegene på Grønneviken vil savne han, alle vennene fra de forskjellige stedene Truls har gått rundt og spredd glede vil merke at Truls mangler. (Jeg har kanskje glemt noe, håper det blir tilgitt).
Ja, Truls kjente så mange. En runde på kjøpesenter på Askøy var nok til å forstå at «alle» kjente Truls, og Truls kjente «alle». Og jeg så at det var gode, varme møter. Er så takknemlig for det!
Truls ble født i Oslo en kald, vakker vinterdag for snart 40 år siden, og bodde der til han var nesten 4 år. Han fikk Navnet Truls Martin Rosenvinge Kolderup. Et navn han senere i voksen alder, helt selvstendig og uten å ta det opp med noen, forandret til Ravnanger. Han var blitt en ekte Askøygutt og ville ha Ravnanger som etternavn.
«Truls, (ikke så naturlig å snakke over hodet på deg) vi forstod tidlig at det var noe ekstra med deg. Men først etter 8 år kom det endelige svaret; du hadde et ekstra y-kromosom. Så var det til og med bevist; det VAR noe ekstra med deg. Denne ekstra y-en gav deg utfordringer fysisk og litt ellers også, men for deg og for oss var dette slik du skulle være. Det var ikke feil på deg! Sammen med ekstra y-kromosom, arv, miljø og dine helt egne krefter ble du den Truls vi alle har så kjær og ble så berørt av»
«Du gjennomførte skolegangen med god støtte fra flotte, kreative lærere. Du fikk et uforglemmelig år på Jæren Folkehøyskole, og dro tilbake der når de arrangerte leirer og jubileer. Du fikk også en dag som rekrutt på Håkonsvern for å kjenne litt på livet i militæret. Det laget BA et fin artikkel om.»
«Etter skolegangen var det arbeidslivet for deg også; du jobbet en tid i et firma som drev med lyd og lys, flere år på Trigger der du og Siril traff hverandre, og nå på Grønneviken. Nye arbeidskolleger, nye arbeidsoppgaver. Du trivdes med jobbingen, stort sett, men litt kjedelig ble det nok også…»
«……..for du hadde så mye å kose deg med i din egen leilighet på Ø. Kleppe. Her regjerte du og du visste hvor ditt skap skulle stå; var det midt på gulvet så ble det midt på gulvet. Bestemme selv ble mer og mer viktig. Du var interessert i så mye, nyheter, i været. Særlig elsket du regn, friskt, rent regn! Men solnedganger gikk også an. Var det en flott solnedgang på gang så kom du farende opp trappen til oss og tok mange fine bilder av solnedgang over Askøy og Øygarden.»
«….og så fikk du reist rundt i verden med fly, tog og lastebil fra leiligheten din. Du elsket simulatorspillene. Og unte du deg en kebab med cola levert på døren, med passende musikk på anlegget, så var du en ekte langtransportsjåfør på vei. Vi hørte deg le og hoie, nynne og snakke der nede. Du virkelig trivdes i eget selskap. Du var glad - og da var vi glad! Vi hørte deg også svi av noen gloser når noe gikk på tverke. En scooter som var treg til å starte fikk høre det. Da holdt vi pusten til vi hørte scooteren summe fint og du var på vei ut i hverdagen din. Det måtte ikke bli for mye stress. «Få deg et liv, mamma, se på meg. Kos deg», sa du når du syntes jeg jobbet for mye».
«Selvfølgelig var det også tunge stunder. Pubertet og ungdomstiden var ikke alltid så lett. Og selvfølgelig var det mange fristelser i et selvstendig liv. En tid var spilleautomatene lokkende, det var mye fristende å kjøpe på nettet også. Men det var helt ok. Vi har vel alle vårt!»
Slik gikk årene i en lett, ganske sorgløs tralt mellom jobb, familie, kos med Siril, aktiviteter, utflukter.
«Så kom oktober 2018 med vondt i magen. Du hadde fått alvorlig kreft! Med kreften kom kurene. Var det ikke cellegift så var det antibiotika. Det sorgløse livet snudde og vi gikk inn i en berg - og dalbane-tilværelse der skrekk, håp, skuffelse og optimisme avløste hverandre. Du var så enestående tapper; «dette skal jeg klare, jeg skal gjøre mitt beste selv om det er tøft» sa du ofte. Og du imponerte ikke bare oss, men en hel kreftavdeling. Ja, Truls - det sorgløse livet snudde men det ble «tid for ømhet, kjærlighet og nærhet» midt i marerittet.»
Det gikk ca 3 måneder og vi trodde det var muligheter for redning, men det vi ikke visste var de skjulte kreftene sykdommen hadde. Det var ikke en likeverdig motstander du møtte i dette løpet, Truls!
«9. Januar, din siste dag. Legene kjempet, det var kaos og vilt, men selv da hadde du noen lune kommentarer til dem midt i krisen. Nils kom og søsken kom. Vi måtte vente på gangen en stund. Så ropte du meg inn til deg og sovnet inntil kinnet mitt mens kirurgen la inn slange i halsvenen din. Du sov videre i flere timer med alle oss rundt deg. Vi holdt deg, snakket til deg, strøk på deg og pustet med deg til du ikke trakk pusten mer og hjertet ditt stoppet. Sakte, stille, fredelig, smertefritt forlot du den syke kroppen og fant veien til en varm og god plass hjertene våre.»
«Om å sette spor; noen blir maratonløpere, noen tar en doktorgrad, noen blir rike på makt og penger. Det du gjorde ut av dine evner og dine ressurser satte også spor og det står minst like mye respekt av de anstrengelsene du gjorde som andres. I våre øyne ble du en vinner og vi ble så utrolig stolt av deg! Ingen kan ta med seg noe i graven, vi kan kun legge noe igjen til livet. Det du legger igjen av spor i oss og alle de du berørte er en ren og god utstråling av vennlighet og godhet, en glød som vi kan bli inspirert av, som vi kan lære av og som kan hjelpe oss når savnet blir uutholdelig.»
Så, kjæreste, hjertegode Truls, ha takk for alt! Det var så uendelig mye du gav. Jeg er så inderlig takknemlig for å få være din mamma og å ha levd i nærheten av deg hele tiden. Du har gjort meg så mye rikere! Nå skal kroppen din vende tilbake til naturen, vi har ikke noe valg….men det er bare kroppen….du, Truls, gløden din-- har jeg, har vi alle – HER, innerst i hjertet!
Hvil nå fredelig, elskede ungen min,Trulsen vår!
Musikk etter minneord; Everglow av Coldplay
Preludium; Tir na noir (trompet Roar Minde Fagerli)
Postludium; You raise me up (trompet Roar Minde Fagerli)
Går det an å huske et barn som jeg ikke har truffet på nesten 40 år
JA! Når dette barnet var TRULS!
Da vi ble kjent, var du bare noen få måneder gammel, og du var i Hovseter sykehjems barnehage. Du sa klart i fra hvor dine grenser gikk Mht øvelser og trening. Du hadde muntert et glimt i dine vakre blå-blå øyne.
Din gode personlighet var tydelig allerede før du sluttet hos oss, to år gammel. I dag har jeg delt disse gode minnene med din far som har passet på tennene mine i en mannsalder .
Tankene er hos tannlege Knut og resten av familien.
Liv Cranner, tidl stryer i Hovseter sykehjems barnehage
Lillebrors tale
Broren vår som tok sats i tidlig ungdom og utfordret sine utfordringer, seiret i selvstendighet. En helt genuin selvstendighet som var hverken forventning eller selvfølge.
For om hans liv ble kort, så kan ingen påstå at han ikke har oppnådd det man "bør" i løpet av sin tid i verden. Hva man bør og ikke bør kan selvsagt drøftes, men hvorfor bruke tid på det, sant Truls
Truls bestemte sin vei helt selv basert på det som kjentes riktig for han. Man kan gjerne tenke at han fikk tillatelse til å være egoistisk basert på hvem han var. Bestemme selv hvor mye han ville jobbe, hvem han ville møte og hvor mye han ville dele. Truls fikk være seg selv.
Det kunne nok gått mange veier, men det har gitt oss et familiemedlem som har limt oss sammen. Han driver praten i familien enten vi vil eller ei. Han deler og han spør. Gjerne om de samme tingene om igjen, men han ville knytte båndene. Han engasjerte seg. Vi andre har gjerne vært svakere på dette.
Nå må vi forsone oss med det faktum at vår bror fikk et kortere liv enn det man skal regne med. Da vil jeg beskytte meg selv, finne måter å se på, som gir meg ro.
En av tankene som trøster er at; enten man får 100 år på denne planeten eller 40, så snakker vi strengt tatt om et ørlite glimt av eksistens. Det er alt vi får. Universet og verden fortsetter å strekke tiden ubønnhørlig. I det store og det hele handler det å være menneske, om å gi mening til noe iløpet av tiden som uansett er kort. Der har Truls kommet i mål. Han utnyttet sin sjanse, ikke bare én gang eller ett sted, men så godt som overalt.
Bevisene sitter her. Bevisene var i seremonien nettopp.
Dere er bevisene på Truls sitt; engasjement, sin interesse, hans betydning, hans evner og hans kjærlighet til andre. At han har berørt så mange gjør meg stolt og det gir trøst.
Dere viser oss alt han hadde og alt han har gitt.
Jeg sier gitt fordi han er borte nå, men Trulsen er visst ikke helt ferdig enda.
Selv i døden har han bidrag til oss.
Alle familier har sine floker. En av våre handler kanskje om en svakhet til å vise hverandre hvor mye vi betyr for hverandre. Om å engasjere oss, som søsken, ilag. Når Truls nå dro fra oss, ser det ut til at han holdt tak i en tråd fra denne floken. Den tråden som er så vanskelig å finne, som hjelper å løse opp. Våre samtaler gir alt mer mening, blikkene våre er åpnere og tryggheten sterkere.
Jeg vil at vi skal fortsette å trekke i denne tråden. Truls har gitt oss den muligheten og den syns jeg vi skal ta.
Hans
til Truls
tiden etter Truls sluttet å puste
har føltes som å bli dratt med av en bølge
en varm bølge i et hav av kjærlighet
en kjærlighet fra alle berørt av Truls
jeg ønsker å sette ord på, hvor fantastisk mye det betyr
å så tydelig få se
hvilket spor
hvilke inntrykk han har etterlatt seg i så mange rundt seg
Truls
Det er godt å vite at du levde ditt liv blant vidunderlige mennesker
Det er godt å føle meg priviligert og takknemlig for tiden vi fikk sammen
Det er godt å tenke at den energien som var deg, fremdeles er like nær, kanskje forent med de som elsket deg før
Vi fikk se verden, Truls
Du tok inn alt
Dit vi ikke rakk frem til, dekket vi digitalt
Vi fikk stunder alene, bare vi to
Da jeg aller best minnes, å få være din bror
Du kom til verden som det andre barnebarnet til Mary og Knud
Den fjerde av dattersønnene til Gunnvor og Kristian
På Sæle fordoblet du like godt antall besteforeldre, med Synnøva og Hans, Gamle-Nilsen og ho Martha
God-gutten til dem alle - til oss alle
Som stolt onkel selv, kjenner jeg at det også må ha vært sterkt å møte deg for alle våre onkler og tanter, andre slektninger og venner av familien
Dere dannet et nært bånd rundt vår familie - en omgivelse av kjærlighet det var godt å vokse opp i
Fettere hadde du klare i fleng, noen før deg, flere etter og sannelig ikke også en kusine på sleng
Og deres barn igjen, dine tremenninger. Åsmund, Iver og Ola. Snorre, Olivia og Leah
Du fikk elske dem alle, Truls, og så med glede frem til hvert neste møte
Vi fikk en søster, Truls
Og vår helt egen lillebror
For alt dere har betydd, finner jeg ikke store nok ord
Vi fikk være onkler, Truls
Først til Ask, så til Kaja
Større kjærlighet enn til dem fantes kun
for din kjæreste, næreste, forlovede, Siril
Våre foreldre, Truls
De klarte gi deg det livet vi ønsket deg
Knut, Kari og Nils, jeg er så takknemlig, så uendelig glad i dere
Våre venner og dine, de du møtte på gaten
I skolen, kolleger, idrettslags-kamerater
Folkehjelp og feststemte marine-soldater
Du rørte livene til oss alle, og til våre nære
Du kunne røre oss simpelthen ved å være
Vi deler alle en opplevelse av den kjærlighet du gav, som fortsetter å spre seg hver eneste dag
Vi deler alle en opplevelse av undring over deg, å bli overrasket av deg, å ha beundring for deg
Vi deler alle en opplevelse av din ømhet, din omtanke og ditt strålende humør
Vi deler alle en opplevelse av å få bli kjent med et virkelig unikt menneske
og
Vi deler alle en opplevelse av sorg for deg
Jeg har lenge følt en sorg for deg, Truls
Sorgen fra en 3-årings drøm om en lillebror
Vi løper i full fart og ler, du og jeg
Jeg ligger først, med deg hakk i hæl
Med deg i følget fins det ikke grenser hvor langt vi kan nå
Du skulle følge et annet løp enn vi trodde, et løp som fulgte din helt egen klokke
når er det Truls skal begynne å snakke
når skal Truls egentlig begynne å gå
hvordan vet vi om Truls virkelig har det så bra, som vi andre kan sørge for at han kan ha
Jeg vil ikke løpe fra deg, kjære Truls, jeg vil at du skal bli med
så, litt etter litt
Truls står
Truls går
Truls prater masse, han svømmer og slår
Truls løper!
Truls sykler Ja, helt sant. På to hjul!
Truls kan scratche, er DJ Når var det du ble så kul!!
Vi delte mange interesser, men langt i fra alt.
Når du avslo et forslag, kunne noe være galt
Nei, det var ikke det
Truls, du gjør som du vil
Truls, du kan det du vil
og
Truls, du lever det livet du vil
Truls, du elsker, du er elsket
Og like sterkt som da du kom
Gikk du plutselig bort
Og vår tid her sammen med deg føles så gruelig kort
Truls er borte
Du er borte
Og det kjennes som du har løpt fra meg
På samme tid kjennes det som du dytter frem meg
Lar meg se og forstå, uten skylapper, uten filter
at med kjærlighet oppløses selv de høyeste grenser
Kjære Truls
Jeg har bare en stor stor takk for at jeg fikk kjenne deg i hele ditt liv. Og at med deg har livet mitt fått et annet innhold. Det har vært noen kilometer imellom oss, men lenken vår har gått gjennom venninneskapet til Kari og meg. Og i de mange møtene på Øvre Kleppe og på Sæle. Jeg er i dag imponert og rørt over fortellingene om livet ditt. Hvor innholdsrikt det var, og hvor du etterlater deg enormt stort savn hos så mange. Jeg savner deg, og du vil alltid være med videre i samtalene. Det vet du. Jeg strekker meg opp og klemmer deg.
Truls startet opp i 51 % stilling ved Grønneviken AS 5. Januar 2016.
Truls bodde i egen leilighet i hjemmet på Askøy og var stolt over det.
Han tok enten buss eller kjørte med scooteren sin til og fra jobb.
Bedriften forsøkte i starten å øke opp stillingsprosenten til Truls, men Truls mente hele tiden at med hans helse og utfordringer klarte han ikke jobbe mer enn to dager i uken.
Truls ønsket å ha overskudd til å kunne delta på fritidsaktiviteter som var viktige for han.
Vi kan med hånden på hjertet si at Truls prioriterte riktig den gangen, og arbeidsplassen er takknemlig for at vi hørte på Truls og hans ønske. Vi tenker det er flere av oss som burde prioritert tid til selve livet, slik som Truls gjorde.
Truls var en positiv, pliktoppfyllende, lun, varm og sosial arbeidstaker som fort fikk mange venner på jobb. Han delte håndball og fotball med flere av sine kollegaer, og selv om de kunne være motstandere på banen, var de alltid venner på jobb.
Truls fortalte ofte og gjerne om de ulike aktivitetene han hadde vært med på, og var tydelig stolt over å få være med å bidra både i fotball, håndball og ikke minst i Norsk Folkehjelp. Samtalen rundt arbeidsbordet gikk lett når Truls var på jobb og han bidro mye sosialt.
I midten av September ble Truls mer borte fra jobb og han ble til slutt sykemeldt i slutten av September. Ikke trodde vi at dette skulle bli siste gangen vi så Truls.
Vi ble oppriktig lei oss da Truls ga oss beskjed om at hans sykdom hadde forverret seg. Arbeidsplassen hadde kontakt med Truls helt frem til jul, og hver gang var han optimistisk i sin tilbakemelding, men han var også ærlig på at det var tøffe tider.
Truls er svært savnet av sine kollegaer, og ved Grønneviken vil han bli minnet som en varm, lun og god kollega.
Varme tanker går til Truls sine nærmeste fra alle oss i Grønneviken AS.
Vi lyser fred over Truls sitt minne.
For Grønneviken AS, Jan Olav Langeland, Daglig leder
Kjære, gode Truls.
Hvil i fred og uten smerte.
Min dypeste med følelse til familien og de nærmeste.
Hvil i fred, kjære Truls. Det er helt ufattelig at du ikke lenger er med oss videre. Du vil bli dypt savnet av alle som stod deg nær og de som har blitt kjent med deg. Hadde alle hatt din positivitet og dine flotte holdninger, ville verden blitt en god plass å være for alle.
Hilsen Hans, Oddlaug og Kjell.
Takk for alle årene vi har fått kjenne deg, Du var alltid positiv på treningene i Askøy Helsesportlag og ikke minst turene våre til Vi Vil lekene. Du var alltid den som stilte opp, var positiv og med masse godt humør.
Du vil bli savnet.
Torill og Per Bårdsen
Takk for mange fine minner. Vi har vært på mange turer med håndballen.
Takk Truls fordi jeg fikk følge deg noen år i livet ditt
hello truls hvil fred du blir en dypt savnet du er hvertfall i tankene blir aldri glemt sov godt nåer du i himmel uten smerte :) blir et savn du er alt godt humør og flink med musikk og mye minne du gjort håper alt det med i himmel ditt sjel:) hvil i fred::) hilsen kine
Hvil i fred Truls. Takk for tiden vi hadde da vi jobbet sammen i trigger.
Truls Martin .
Takk for alle timene du har bidratt med . Du har vært med på å gjøre en forskjell for barn og unge. Vi vil savne ditt glade smil og omtanken for andre . Du er og var Unik .
Fred over ditt minne ♡
Truls Martin .
En ungdom , ikke et ord kan fylle . Du var alt . Du såg , hørte og rørte alle . Takk for at jeg og de rundt meg fikk bli kjent med deg . Du var unik. Fikk aldri et nei om du kunne bidra . Du stilte opp som frivillig vakt , støttet og bidro på den måten du kunne for andre barn / ungdommer på Askøy. Takk for gode og reflekterte samtaler . Ville ikke vært foruten en av de. Takk for at du var du . Vi er mange som vil savne deg ♡
Tankene går til familie og venner i denne tunge tiden . I kveld brenner lyset for deg .
Fred over minnet ditt Truls .
Farvel, kjære Truls, farvel så lenge.
Du har startet opp din himmelske scooter
ut på din evige, fredfulle eventyrreise.
Vi vinker deg farvel med sorg, lengsel og takknemlighet.
Heldige var vi som fikk ha akkurat DEG i vår familie.
Takk for at du delte din klokskap, glede og humor her hos oss.
Du ble her så altfor kort tid, men minnene om deg har fylt våre hjerter og forsvinner ei.
Heldige er nå englene og alle i himmelen som møter nettopp DEG på din ferd.
Himmelen fylles med glede, humor og latter nå.
TRULSEN er på vei !
Tante Tone
Kjære Truls!
Er helt ufattelig at du er borte. At jeg ikke skal få pratet med deg igjen, og gitt deg en klem. Savnet etter deg blir utrolig tungt å bære. Klamrer meg til tanken på at du sitter med vår bestemor et sted og koser deg.
Hilsen fetter Tor Kristian.
Kjære truls du vil bli savnet fotball trenigen og ditt gode humør du var stor brann fan og skjønner ikke helt du er borte det var sjokk for meg
Dette er den tøffeste beskjeden en kan få! Mitt hjerte er knust i tusen biter...
Du Truls, var den beste ambassadøren for Norsk Folkehjelp Askøy, og et svært dedikert medlem som brant for alt vi gjør på i laget vårt. Det er ingen over og ingen ved siden!
Siden du ble medlem i 2011 har du vist en styrke som andre bare kan drømme om å ha, og en helt enestående nestekjærlighet for alle rundt deg. Du var positiv til alt, og der det var mørke, der så du likevel lys, til tross for alt du kjempet igjennom. De mål du satt deg, de nådde du virkelig!
Det er ingen som kunne snakke så godt om laget vårt og alt vi gjorde på i folkehjelpen enn deg. Et pågangsmot uten like, med verdens beste humor og de morsomste vitsene, som alltid så løsninger der andre så utfordringer. Helt enestående! Du var alltid så positiv og glad for alt vi fant på i laget, og du var med på absolutt ALT du kunne delta på av førstehjelpskurs, sanitetsvakter, stands, loddsalg, basarer, demonstasjoner, solidaritetsarrangement, temakvelder med mer. Listen er lang! Du var helt enestående der! ❤️ Du hadde til og med logoen vår klistret på mopeden og på mopedhjelmen din.
Jeg føler meg svært privilegert over å ha kjent deg for den fantastiske hjertegode personen du var. ❤️ Du vil for alltid være i mine tanker og minnene er godt bevart i mitt hjerte.❤️ Du har hatt mer motgang enn de fleste igjennom livet, og likevel smilte du alltid det smilet bare du kan smile, etterfulgt av en knakende god kommentar sist gang jeg så deg i sykesengen.❤️ Det er så ufattelig vondt og ubeskrivelig trist at du nå er borte, savnet er så stort og bunnløst...
Jeg sender min dypeste medfølelse og varmeste tanker til nærmeste familie og venner i denne tunge tiden.❤️ Alle Truls sine venner i folkehjelpen sørger med dere...
Takk for alt Truls, du blir aldri glemt!❤️❤️❤️
Jannicke Eichner - Instruktør i Norsk Folkehjelp Askøy
Kjære, snille Truls.
Fra hjertet en varm takk for tre fine år på ungdomsskolen.❤️ Med ditt fine vesen og gode humør var du en glede å samarbeide med - blid og positiv.
Og alltid var det trivelig å treffe deg og slå av en prat. ❤️
Vi kommer til å savne deg.
Hvil i fred.❤️
Kjære
Kjære Truls. Truls du har stått på i fotball, du har gitt oss gode kommentarer. Du har vært flink til å være med på trening, og du er en optimist. Eg husker så godt kor du styrte med
Musikk på min store dag. Alle koste seg når du var der og lagde stemning. Eg har kastet hånd ball sammen med deg. Eg og du hadde et godt venn skap. Du hadde en god latter. Du ler når Monica og. Tove Annlaug kastet meg i bassenget i Portugal. Vi på Hanøy sender en due og fint nordlys til deg. Hvil i fred glad i deg
Det var et utrolig sjokk å høre att du Var dø jeg kunne ikke tro det. Jeg husker når du spilte håndball på Askøy helsesportlag det var gøy å spille mot laget ditt .Jeg husker noen ganger når du var dj då var du i ditt ess . En mer snill og smilende mann skal du lete lenge etter alltid godt humør . Du vil bli dypt savnet Truls jeg lyser fred over ditt minne hilsen gittejensen på Sotra hu 2
Kjære Truls’n vår❤️
Det er så trist og urettferdig at dette skulle ende slik. Du som var så raus, god, snill og full av kjærlighet og omsorg overfor alle❤️
Du var alltid like positiv og alltid i like godt humør
Tusen takk for alle gode og flotte stunder på fotballen. Vi har mange gode minner fra trening, kamper, turer og sosialt samvær❤️
Hvil i fred min gode venn
Fine, gode og snille Truls❤️
Vår flotte stjernespiller med den fine personligheten.
Et forbilde for så mange, med sine gode holdninger og sin sans for rettferdighet og Fair play❤️
Alltid positiv og omsorgsfull.
Full av godhet og vennlighet❤️
Vi har så utrolig mange fine minner sammen❤️Turer, kamper, mye latter, treninger, turneringer og reiser⭐️Du betydde mye for mange. Både på og utenfor fotballbanen.
Truls❤️
En uerstattelig flott mann som har satt dype spor i våre hjerter. Vi var så stolt av deg⭐️
Vi vil savne deg❤️
Og vi skal minnes deg i kjærlighet❤️❤️❤️
Monicaog hele Askøy Stjerne
Storebror er borte. Jeg sliter med å forstå at du ikke kommer tilbake.
Jeg kommer til å savne det gode lune humøret ditt.
Stundene vi hadde sammen var alle gode og blir med meg i minnet for alltid.
Kjære Truls. Alltid smilende og blid. Alltid kjekt å treffe på deg og å snakke med deg. Alltid positiv. Hvil i fred.
Gode Truls
Takk for at vi fikk bli kjent med deg. En knakande kjekk kar med stor sans for humor.
Vi har hatt stor glede av å være sammen med deg og Siril. Vi minnes med glede trening, håndball og fotballkamper, turer og samvær. Du har tilført oss mye godt i form av humor, kjærlighet og kloke ord.
Savnet av deg er sårt.
Tove og Geir Olav
Kjæreste Truls
Takk for alle årene vi var kjærester. Du var verdens beste kjæreste og jeg savner deg veldig.
Jeg er så glad i deg og du vil alltid bo i hjertet mitt.
Din Siril
Kjæreste Truls. Jeg vil alltid savne stegene dine i trappa, måten du kom inn i rommet på, hvordan du hilste meg velkommen, den gode klemmen og den varme og treffende kommentaren. Jeg vil ikke forstå at du er borte. Savnet blir stort etter deg. Om jeg bare kunne holde deg fast! Kjærligst fra tante Aashild
Du var den beste, fineste og godeste. Du vil bli dypt savnet og aldri glemt. I tvil vil jeg i fremtiden tenke: "hva ville Truls gjort". hvil i fred
Tusen takk for reisen, Truls ❤
Du var den beste av oss alle! Onkel savner deg og bærer deg i hjertet sitt. Hver gang vinden tar sitt tak, hver gang fugler kvitrer sin sang og hver gang regnbuen viser sitt mangfold, så vil jeg tenke på deg og samtidig føle at du tenker - og passer på meg! Alltid vært så glad i deg Truls - tiden klarer aldri å viske det ut! God reise videre, kjære du. Vi sees
Helt siden du belærte meg om telefoner på Janco med klar beskjed om å bli flinkere så har du stått hjerte nært. Du var en fantastisk person med et hjerte av godhet. I Folkehjelpen krysset vår vei igjen og du var en gledespreder på kurs og vakter det blir ikke det samme uten deg. Takk for alle gode samtaler du blir dypt savnet ❤️ hvil i fred Truls ❤️