Kjære Halfdan!
Det er så ufattelig trist at du ikke er blant oss lenger. Vi håpte så inderlig at du skulle komme deg igjen, og bli gode gamle lune deg. Vi gledet oss så veldig til å snakke med deg igjen.
Men sånn gikk det dessverre ikke, og alt har blitt litt tommere oppå den lille toppen vår.
Vi savner deg, både to- og firbente.
Klem fra Sissel, Fredrik og de pelskledde