Mamma: Harriet Evelyn Hansen 01.04.1923 Alternativ Tale fra Presten i Kirken.
Er og blir en Sandviksjente, født og oppvokst på Willhelm Mineborg i Sandviken.
Etter krigen flyttet de til Absolon Beyersgate 38, ovenfor Sandvikskirken og hun ble nærmest for en høyde jente å regne.
Men Sandviken var nå Sandviken og i Sandviksveien, rett ved Ludebryggen bodde Bjarne, han ble hennes gode venn. Etter å ha dradd i krigen som 15 åring kom han tilbake og ble hennes kjæreste og senere ektemann.
Bjarne ble brannmann og etter at de giftet seg ble han far til oss tre barn Stein Erik, Frode og Trond Bjarte.
Sammen ble vi en lykkelig familie, og som familie bidro far og mor til en fin oppvekst for oss barn i en 2 roms leilighet i Søndre Almenning, her bodde vi i ca. 20 år.
Mamma var hjemme med oss til vi var store nok til å klare oss selv i gaten, det var slik den gangen mor skulle være hjemme og passe på barna.
Så begynte hun å jobbe igjen, hun hadde arbeidserfaring fra tidligere da hun hadde jobbet i butikk. Nå fikk hun jobb hos Rosenlund, kaffebutikken. Her var hun fra hun startet i jobb igjen til hun gikk av med pensjon og hun var meget godt likt både av de ansatte og av kundene. Ikke bare i en butikk var hun, men i dem alle tre, først i Odd Hjelles gate, så i Sandviksveien og sist i Kong Osgårds gaten.
Sparte penger gjorde mamma og pappa hele tiden for at vi barn skulle ha det best mulig.
Først fikk vi et eget landsted, en egen øy, der dro vi til så snart skolen fikk sommerferie, her var mamma med oss barn fra juni til august og pappa reiste frem og tilbake med båten fra landet til arbeid på brannstasjonen.
Svømme fikk mor aldri lære, for hun fikk ikke gå i bad før hun kunne svømme. Likevel torde hun å være med oss ville unger på en øde ø i to måneder. Hun var en tøffing moren vår.
Men de ville mer disse snille foreldrene våre, og derfor sparte de fortsatt. På 70 tallet kjøpte de tomt og bygget hus i Marikoven på Askøy. Gitt om vi som barn var stolt, vi skulle flytte i eget hus, vi sov ikke om natten slik gledet vi oss til å flytte i eget hus.
Barn blir også voksne, vi også, og kjærester kommer til, slik ble det også her og vi som var tre brødre er nå blitt tre familier, med barn som også har fått familier, barnebarn, egne hus, noe som også mamma har fått stor glede av.
Etter at pappa døde i 1998 ville mamma bo alene igjen i huset, her vasket og støvsuget hun og stelte seg selv til hun var 94 år. 2 dager etter bursdagen oppdaget hun at nå klarte hun ikke lengre å stelle seg selv, hun kunne ikke lenger stå oppreis eller gå. Hjelp måtte på plass og Askøy kommune bidro kjapt med omsorgsbolig på Flagget, her fikk hun bo i en måned før hun havnet på Haukeland Sykehus med infeksjoner. Etter 14 dager på Haukeland bidro Askøy kommune igjen med et fint Rom på Kleppestø Sykehjem, men da var livsgnisten til mamma borte. Kan jeg ikke leve livet og være ute i guds frie natur, oppleve blomster og livet så kan det bare være det samme.
HVIL I FRED KJÆRE MAMMA.
Vis mer
Vis mindre